| << Salomos Ordsprog 29:25 >>
|
Norsk (1930)Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.Svenska (1917) Människofruktan har med sig snaror, men den som förtröstar på HERREN, han varder beskyddad.Dansk (1917 / 1931) Frygt for Mennesker leder i Snare, men den, der stoler paa HERREN, er bjærget.
|  | 
Lukas 12:4 Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere; Johannes 12:42 Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen; Johannes 12:43 for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud. 1 Mosebok 12:12 Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve. 1 Mosebok 20:2 Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk avsted og tok Sara. 1 Mosebok 26:7 Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for Rebekkas skyld, siden hun er så vakker. 5 Mosebok 1:17 I skal ikke gjøre forskjell på folk når I dømmer; den minste som den største skal I høre på. I skal ikke være redde for nogen, for dommen hører Gud til. Men om nogen sak er for vanskelig for eder, skal I føre den frem for mig; så vil jeg høre på den. 1 Samuels 15:24 Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet; jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord; for jeg var redd folket og gav efter for dem. Salmenes 91:1 Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge, Salmenes 119:117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter. Salomos Ordsprog 18:10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget. Salomos Ordsprog 28:25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives. Esaias 57:11 Hvem var du redd for og fryktet, siden du gav dig over til løgnen og ikke kom mig i hu og ikke la dig det på hjerte? Er det ikke så: Jeg har tidd helt fra fordums tid, og mig fryktet du derfor ikke?
|
| |
|