Esaias 2
Norsk (1930)
1Det ord som Esaias, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem.

2Og det skal skje i de siste dager*, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høit hevet over alle høider, og alle hedningefolk skal strømme til det.

3Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

4Og han skal dømme mellem hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig.

5Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys!

6For du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av Østerlands kunster og spår av skyene som filistrene, og mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde.

7Deres land blev fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på dets skatter; deres land blev fullt av hester, og det er ingen ende på dets vogner;

8deres land blev fullt av avguder; de tilbeder sine henders verk, det deres fingrer har gjort.

9Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket - tilgi dem ikke!

10Gå inn i fjellet og skjul dig i støvet for Herrens gru og for hans høihets herlighet!

11Menneskets stolte øine blir ydmyket, og mennenes stolthet blir bøiet, og Herren alene er høi på den dag.

12For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høit og over alt ophøiet, så det blir ydmyket,

13både over alle Libanons sedrer, de høie og ophøiede, og over alle Basans eker

14og over alle de høie fjell og over alle de stolte høider

15og over hvert høit tårn og over hver fast mur

16og over alle Tarsis-skib og over alt som er fagert å skue.

17Og menneskets overmot blir bøiet, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høi på den dag.

18Og avgudene - med dem er det helt forbi.

19Og folk skal gå inn i fjellhulene og i jordens revner for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.

20På den dag skal menneskene kaste sine guder av sølv og gull, som de har gjort sig for å tilbede dem, bort til muldvarpene og flaggermusene

21og gå inn i fjellkløftene og i berghulene for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.

22Hold da op med å stole på mennesket, i hvis nese det bare er et pust! Hvad er han å akte for?

Det Norsk Bibelselskap (1930)

Bible Hub
Isaiah 1
Top of Page
Top of Page