Norsk (1930) 1Til sangmesteren; Forderv ikke*; av David; en gyllen sang, da han flyktet for Saul og var i hulen**. 2Jeg roper til Gud, den Høieste, til den Gud som fullfører sin gjerning for mig. 3Han sender hjelp fra himmelen og frelser mig, når den som vil opsluke mig, håner. Sela. Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet. 4Min sjel er midt iblandt løver; jeg må ligge iblandt dem som spruter ild, menneskebarn hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd. 5Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden! 6De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. Sela. 7Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig; jeg vil synge og lovprise. 8Våkn op, min ære*, våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. 9Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, jeg vil lovsynge dig blandt folkeslagene. 10For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene. 11Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden! Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |