| Norsk (1930)Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke. Svenska (1917) När de misströstade, log jag emot dem, och mitt ansiktes klarhet kunde de icke förmörka.Dansk (1917 / 1931) Mistrøstige smilte jeg til, mit Aasyns Lys fik de ej til at svinde.
|  | 
Jobs 29:23 De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn. Jobs 29:25 Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
|
| |
|