Norsk (1930) 1For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, 2da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats* dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land; 3om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op. 4Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gjøre mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake på eders eget hode, 5I som tok mitt sølv og gull og førte mine dyreste skatter bort til eders templer, 6og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for å få dem langt bort fra sitt land. 7Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake på eders eget hode. 8Og jeg vil selge eders sønner og døtre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt. 9Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut! 10Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt! 11Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter* stige ned! 12Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter. 13Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor! 14Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal. 15Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse. 16Og Herren skal brøle* fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. 17Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der. 18Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal. 19Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land. 20Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt. 21Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |