that he.

Jakobs 5:19
Mine brødre! dersom nogen iblandt eder har faret vill fra sannheten, og en omvender ham,

shall save.

Salomos Ordsprog 11:30
Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.

Romerne 11:14
om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.

1 Korintierne 9:22
for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen.

1 Timoteus 4:16
Gi akt på dig selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både dig selv og dem som hører dig.

Filemon 1:19
Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det - forat jeg ikke skal si dig at du skylder mig endog dig selv.

from death.

Jakobs 1:15
derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.

Salomos Ordsprog 10:2
Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.

Salomos Ordsprog 11:4
Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.

Johannes 5:24
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

Apenbaring 20:6
Salig og hellig er den som har del i den første opstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.

hide.

Salmenes 32:1
Av David; en læresalme. Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult.

Salomos Ordsprog 10:12
Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

1 Peters 4:8
og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder.

62. This epistle appears to have been written but a short time before his death; and it is probable that the sharp rebukes and awful warnings given in it to his countrymen excited that persecuting rage which terminated his life. It is styled Catholic, or General, because it was not addressed to any particular church, but to the Jewish nation throughout their dispersions. Though its genuineness was doubted for a considerable time, yet its insertion in the ancient Syriac version, which was executed at the close of the first, or the beginning of the second century, and the citation of, or allusion to it, by Clement of Rome, Hermas, and Ignatious, and its being quoted by Origen, Jerome, Athanasius, and most of the subsequent ecclesiastical writers, as well as its internal evidence, are amply sufficient to prove the point.