then shall.

1 Mosebok 22:14
Og Abraham kalte dette sted: Herren ser. Derfor sier folk den dag idag: På Herrens berg skal han la sig se.

4 Mosebok 23:22-24
Gud førte dem ut av Egypten; styrke har de som en villokse. …

5 Mosebok 32:26,27,36
Jeg vilde ha sagt: Jeg vil blåse dem bort, jeg vil slette ut minnet om dem blandt menneskene, …

1 Samuels 12:22
For Herren vil for sitt store navns skyld ikke forlate sitt folk, siden Herren har funnet for godt å gjøre eder til sitt folk.

Esaias 54:17
Intet våben som blir smidd mot dig, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med dig, skal du få domfelt; dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får av mig, sier Herren.

Jeremias 30:11
For jeg er med dig, sier Herren, og jeg vil frelse dig; jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har adspredt dig iblandt; bare dig vil jeg ikke gjøre ende på; jeg vil tukte dig med måte; men helt ustraffet vil jeg ikke la dig være.

Jeremias 33:24-26
Har du ikke gitt akt på hvad dette folk har talt og sagt: De to slekter som Herren hadde utvalgt, dem forkastet han? Og mitt folk forakter de, så det ikke mere er noget folk i deres øine. …

Jeremias 46:28
Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med dig; jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har drevet dig bort til, men dig vil jeg ikke gjøre ende på; jeg vil tukte dig med måte; men helt ustraffet vil jeg ikke la dig være.

Amos 9:8,9
Se, Herrens, Israels Guds øine er vendt mot dette syndige rike, og jeg vil utslette det av jorden; men jeg vil ikke aldeles utslette Jakobs hus, sier Herren. …

Matteus 16:18
Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

Matteus 24:22
Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.

enlargement.

Esras 9:9
For træler er vi; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trældom, han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de gav oss ny livskraft til å bygge op vår Guds hus og gjenreise dets ruiner og gav oss et hegnet bosted i Juda og i Jerusalem.

Jobs 9:18
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.

but thou.

Esters 2:7,15
Han var fosterfar til Hadassa, det er Ester, en datter av hans farbror; for hun hadde hverken far eller mor. Den unge pike var velskapt og fager, og da hennes far og mor døde, hadde Mordekai tatt henne til sig som sin egen datter. …

Dommernes 14:15-18
På den syende dag sa de til Samsons hustru: Lokk din mann til å si oss løsningen på gåten! Ellers brenner vi op både dig og din fars hus. Er det da for å plyndre oss I har innbudt oss? …

Dommernes 15:6
Da sa filistrene: Hvem har gjort dette? Folk svarte: Samson, svigersønn til timnitten, fordi han tok hans hustru og gav henne til hans brudesvenn. Så drog filistrene op og brente inne både henne og hennes far.

whether.

1 Mosebok 45:4-8
Da sa Josef til sine brødre: Kjære, kom hit til mig! Så gikk de bort til ham; og han sa: Jeg er Josef, eders bror, som I solgte til Egypten. …

Esaias 45:1-5
Så sier Herren til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høire hånd for å kaste hedningefolk ned for ham og løse beltet fra kongers lender, for å åpne dører for ham, og forat ingen porter skal holdes stengt: …

Esaias 49:23
Og konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer; de skal kaste sig på sitt ansikt til jorden for dig, og dine føtters støv skal de slikke, og du skal kjenne at jeg er Herren, og at de som bier efter mig, ikke skal bli til skamme.

Apostlenes-gjerninge 7:20-25
På den tid blev Moses født, og han var fager for Gud; han blev i tre måneder fostret i sin fars hus, …

for such a time.

1 Samuels 17:29
Men David sa: Hvad har jeg gjort nu? Det var jo bare et ord.

2 Kongebok 19:3
Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.

Nehemias 6:11
Men jeg svarte: Skulde en mann som jeg flykte? Og hvorledes skulde en mann som jeg kunne gå inn i templet og enda bli i live? Jeg går ikke inn der.

The fact related in this verse was unquestionably the reason why Esther was raised to regal honours, by the overruling providence of God: she was therefore bound in gratitude to do this service for God, else she would not have answered the end of her elevation: and she need not fear the miscarriage of the enterprise, for if God designed her for it, he would surely bear her through and give success. It appeared by the event that Mordecai spoke prophetically, when he modestly conjectured that Esther came to the kingdom that she might be the instrument of the Jews' deliverance. Mordecai thoroughly believed that it was a cause which one way or other would certainly be carried, and which, therefore, she might safely venture upon. Instruments might fail, but God's covenant cannot. There is a wise design in all the providences of God, which is unknown to us till it is accomplished; but it will prove in the issue that all is intended for and centre in the good of those who trust in Him.