1Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale. 2Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der. 3Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk. 4Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden! 5Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge. 6Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre. 7La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! 8Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen. 9Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

10Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen. 11Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.

12Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah. 13Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

14Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber. 15Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

16Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg. 17Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

18Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u. 19Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

20Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug. 21Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.

22Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor. 23Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.

24Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah. 25Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

26Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.

27Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot. 28Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea. 29Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska. 30Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.

31Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der. 32Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.