Norsk (1930) 1Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. (2) Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn. 2Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig. 3Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn! 4Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig. 5De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam. 6Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler. 7Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem. 8Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham. 9Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham. 10De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt. 11Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt. 12Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke? 13Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik! 14Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den! 15Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. 16Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden. 17Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem. 18Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd. 19Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle. 20Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt. 21Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. 22Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |