Norsk (1930) 1Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene. 2Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser, 3da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet; 4men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget. 5Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. 6Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. 7For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren, 8slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. 9Men den ringe bror rose sig av sin høihet, 10og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress; 11solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier. 12Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. 13Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; 15derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død. 16Far ikke vill, mine elskede brødre! 17All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge. 18Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. 19I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede; 20for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. 21Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler! 22Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv. 23For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil: 24han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. 25Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. 26Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. 27En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |