Norsk (1930) 1Til sangmesteren; en salme av David; en sang. (2) Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt. 2Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød. 3Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser. 4Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel. 5Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte. 6Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde. 7Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder. 8Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel. 9Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til. 10Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde. 11Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme. 12Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel. 13Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |