1Og Herren talte til Moses og sa: 2Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op. 3Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt. 4Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig. 5Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op. 6Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op. 7Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm. 8Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt. 9Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender. 10Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud.

11Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel, 12og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran. 13Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses. 14Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn. 15Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn. 16Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn.

17Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op. 18Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn. 19Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn. 20Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn.

21Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre* reist tabernaklet. 22Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn. 23Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn. 24Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn.

25Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn. 26Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn. 27Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn. 28Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op,

29og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er. 30Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt. 31Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie; 32går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss.

33Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem. 34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren.

35Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn!

36Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!