1Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme. 2Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! 3Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver. 4Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien! 5Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus! 6Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder. 7Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus. 8Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder, 9og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder! 10Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si: 11Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær! 12Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.

13Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske. 14Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder. 15Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt.

16Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.

17Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn! 18Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. 19Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder; 20dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!

21I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig. 22Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

23Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser; 24for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.

25Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? 26Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du? 27Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv. 28Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve! 29Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?

30Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød. 31Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi. 32Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi. 33Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig, 34og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham. 35Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake. 36Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne? 37Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

38Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. 39Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord. 40Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig! 41Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting; 42men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.