Norsk (1930) 1Da tok Bildad fra Suah til orde og sa: 2Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen. 3Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine? 4Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted? 5Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne. 6Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham. 7Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham; 8for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett. 9En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham. 10Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei. 11Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot. 12Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side. 13Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. 14Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge. 15Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted. 16Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener. 17Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken. 18Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike. 19Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda. 20Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. 21Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |