Norsk (1930) 1En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. 2La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop! 3For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. 4Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft, 5frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. 6Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner. 7Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela. 8Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut. 9Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig. 10Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela. 11Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet? 12Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land? 13Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte. 14Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig? 15Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile. 16Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig. 17De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. 18Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |