Norsk (1930) 1Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet! 2Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger. 3Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker. 4Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale. 5Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile. 6Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød. 7Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger. 8Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd. 9Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd. 10Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer. 11Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer. 12Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret. 13Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren. 14De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek. 15Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg. 16Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet. 17Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme, 18for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det. 19Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt. 20Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid? 21Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid! 22For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss? Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |