Norsk (1930) 1Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig. 2Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han. 3Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår. 4Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn. 5Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål. 6Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden. 7Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar, 8ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene! 9Han gir feet dets føde, ravneungene som roper. 10Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben. 11Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet. 12Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion! 13For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig. 14Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete. 15Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord. 16Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske. 17Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde? 18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene. 19Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover; 20så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |