1Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen? 2Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd. 3For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?

4Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.

5Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis. 6Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden? 7Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder? 8Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.

9Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,

10som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;

11det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;

12alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.

13Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.

14Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.

15Deres føtter er snare til å utøse blod;

16ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,

17og freds vei kjenner de ikke.

18Det er ikke gudsfrykt for deres øine.

19Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud, 20siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.

21Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven, 22det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell; 23alle har syndet og fattes Guds ære, 24og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, 25som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort - 26for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.

27Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov. 28For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger. 29Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers, 30så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.

31Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.