1Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.

2Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.

3De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.

4Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.

5Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.

6De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.

7Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.

8Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.

9Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.

10Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.

11Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.

12Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.

13Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.

14Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.

15Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.

16En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.

17En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.

18Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.

19Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.

20En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.

21Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.

22Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.

23De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.

24Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.

25Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.

26Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.

27Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.

28Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.

29Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.

30Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.

31Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!