Norsk (1930) 1Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født. 2Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte. 3Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote. 4De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus. 5Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer; 6for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet. 7For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet. 8Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig. 9Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm. 10Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det. 11Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen; 12for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live. 13Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket? 14På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig*. 15Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap. 16Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv*? 17Vær ikke altfor urettferdig*, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden? 18Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette. 19Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by; 20for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder. 21Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig! 22For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre. 23Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig. 24Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det? 25Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap. 26Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne. 27Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen. 28Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle. 29Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |