Norsk (1930) 1Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner. 2Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte. 3Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott. 4Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk. 5Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige. 6Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl. 7Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv. 8En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre. 9Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren. 10Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget. 11Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke. 12Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære. 13Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham. 14En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det? 15Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap. 16Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer. 17Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord. 18Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige. 19En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg. 20Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet. 21Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt. 22Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren. 23I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord. 24En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror. Det Norsk Bibelselskap (1930) Bible Hub |
    |