1Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,

2har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,

3så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,

4unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,

5frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!

6Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!

7Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,

8sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.

9Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?

10[Du sier:] La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!

11Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.

12En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,

13som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,

14som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.

15Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.

16Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:

17Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,

18et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,

19den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.

20Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!

21Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!

22Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.

23For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,

24så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.

25Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!

26For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.

27Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?

28Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?

29Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.

30Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?

31Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.

32Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.

33Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.

34For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;

35han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.